Akkurat nå: Coldplay - Don’t panic

I russetiden feiret vi natt til første mai med å se en episode av The O.C. i en parkert bil med ulltepper og kaffe ved siden av Handelsgymnaset. Etterpå kjørte vi hjem igjen, til Garden State-soundtracket, fordi det var det vi hadde, og det var det som var best.

Av og til får jeg det for meg at Oslo og jeg; vi har for mye historie. Det er blitt for mange minner her, av den bråkete sorten, jeg går oftere og oftere rundt i en sånn nostalgisk døs og sutrer bort dagene “fordi det ikke er sånn nå”. Jeg har veldig mye å gjøre, og minnene i sin helhet har en tendens til å forstyrre meg med mindre jeg sitter på en lesesal og sliter meg igjennom kapitler med meningsløse titler som “Hva er en problemstilling?”.

Og noen ganger må jeg bare vekk. Ta tog, fly, bruke beina, hva som helst. Til og med trikk, hvis den bare går i en annen retning enn den pleier. Det hjelper også litt, en stund, hvis jeg for eksempel får en hund å lufte som er mye sterkere enn meg. Da kommer jeg hjem etterpå og setter pris på ting på nytt igjen, tilværelsen får liksom et nytt lys kastet over seg, og jeg er for eksempel veldig takknemlig for at jeg fortsatt har armer.

Det samme skjer i grunnen når jeg er utenbys, altså verken hjemme eller hjemme. Ikke at jeg til en hver tid går rundt og tenker spesielt mye på at det er bra med armer, men at ‘borte er bra’ stemmer godt, for når det vante er borte, skjønner jeg alltid hvor dumt det er å tenke at Oslo er blitt for mye. Jeg ender i alle fall opp med å savne alt sammen likevel. Nettopp fordi det er så stappfullt av ting jeg har gjort, sagt, hørt, opplevd, tenkt, likt og ikke likt. Mine ting. Mitt liv.

Men blant dem liker jeg menneskene jeg har absolutt best. Og det er ingen som kan lage kaffe som P. Virkelig. Ingen.

Heidi says: (12.48.05) EVA er på fb!!
Isabelle says: (12.48.23) eva?
Heidi says: (12.48.55) eva ja
Heidi says: (12.48.57) eva
Heidi says: (12.48.58) isabelle;
Heidi says: (12.49.00) EVA
Heidi says: (12.49.07) eva
Isabelle says: (12.49.10) eva?
Heidi says: (12.49.13) JA
Isabelle says: (12.49.17) NEI
Heidi says: (12.49.20) JO
Isabelle says: (12.49.20) hahahaha
Heidi says: (12.49.23) hehehe

Helgen som var dro jeg og et knippe av mine beste bestiser på tur. Vi kjørte og kjørte og kjørte og klatret noen fjell innimellom, men det var mest kjøring, mest mat og godt humør, og veldig mye merkelig musikk. Heldigvis.

Pitstopp i en bratt sving slik at Sarah fikk tatt noen bilder og vi fikk strukket på bena.

Vi nattet over i telt på fjellet, marsjerte opp til Kjerag på rekke og rad, smugspiste fox og annet snop, og pauset i bekkene for å fylle vannflasker.

Og naturlig nok var og er jeg rimelig stolt av dette.

Vi rakk innom Preikestolen også, selv om vi var litt seint ute (på grunn av en deilig natts søvn og flott frokost hos tante M) og måtte gå i kø etter halve Nederland.

Det var verdt det likevel, med det knallværet vi plutselig fikk.

Bra tur med bra folk: Sarah, Linn, P, meg, JE

Neste sommer blir det (forhåpentligvis) Thailand og Kambodsja, så da skal pappa slippe å låne ut bilen sin!

(Trykk her hvis du føler deg utenfor.)

Akkurat nå: Benny Goodman - Always and always

Skal du toge fra Grorud til sentrum en lørdagskveld, kan det være kjekt å vite at NSB praktiserer timesruter fra halv sekstiden og utover. Havner du likevel i ulykken, er mobilkameraet og Edith Piaf redningen. Spesielt hvis den venstre øreproppen ikke virker, slik at den som har den høyre synger på improvisert fransk de linjene, strofene og tidvis versene du ikke får med deg.

Sånt blir det fort latterkrampe av, og når man ler gjør det ingenting at man har nye sko som gnager helt inn til beinet. Gnagingen forsvinner inn den samme døren som alle de kakene og vaflene man har brukt en hel dag på å spise opp. Det blir rett og slett glemt. For en stund.

Og Dubrovnik er jo et sted i Kroatia. Ikke en russisk glose.