“Jeg har faktisk ikke sett en eneste Harry Potterfilm, jeg,” konstaterte Iz da vi satt utenfor kinosalen, hun Monica og jeg, for å få igjen pusten etter en og en halv time med Homer Simpson.

Rett etterpå fikk hun en Dumbledore-plakat i hodet, og vi måtte innrømme at det var jo litt pussig.

Så da lo vi ganske høyt litt til, før vi samlet sammen Monica (som ikke akkurat krykker rundt for gøy), og gikk hjem mens vi nynnet på spiderpigspiderpig-sangen. Helt tilfeldig, helt tilfeldig.

..og bortsett fra alt det gøye som skjedde i helgen, har sommerferien (etter NY) liksom ikke tatt av helt. Dårlig vær og kjedelig jobb, langt unna Oslo og pulserende (?) liv, har bidratt til at jeg nå har begynt å lese KP-pensum på kveldene (før evt. Deadwood-raid og Band of Brothers).

Så jeg kan trygt si at dersom vi ser bort i fra den lille detaljen om en litt hissig liljeallergi (!) jeg plutselig har forstått at jeg har, mangler jeg både ting å skrive om og inspirasjon til å få det ned.

Det er derfor det er så stille her for tiden. Det kommer seg nok.

Dronning Sonja er den vakreste, peneste, snilleste og fineste dronningen i hele verden. Helt objektivt sett, selvfølgelig. Gratulerer med dagen.

Akkurat nå: The Corrs - Summer sunshine

Jada.

Det obligatoriske lyserøde har funnet sin vante plass på rygg og armer, jeg drikker vann som en kamel, har gnagsår mellom tærne etter milelange vandringer i strandsko, det er ikke mulig å sove om kvelden, det er heller ikke mulig å sove om morgenen, jeg har byttet til en dyne som er bittelitt kortere, mat er et fremmedord, is er en selvfølge, da gjerne den italienske varianten, den som smaker sitron og sjokolademousse og kjøpes i små mengder hos den italienske mannen på Dolce Vita, det funker helt fint å bruke offentlige toaletter på Festningen, og farmor har gitt meg en liten mengde middagskaker.

De middagskakene har overhodet ingenting med sommer og sol å gjøre, men det er en voldsomt herlig bonus. Og ja, så må jeg ikke glemme at bysykler er det nye rosa, til tross for at kjedene detter av på de mest uheldige tidspunkt.

Men fint er det. Og sommer er det. Så i grunnen har jeg ikke veldig mye å klage på.

De siste ukene har jeg vært lettere irritert over hvor mye plass facebook plutselig tar:

“Come on! Alle er der, alle vet hva alle gjør, alle vet hva som skjer der, så vær vennlig å la være å snakke om fjesboka i samlinger der jeg, fire eller fler er tilstede. Det er ikke noe poeng. Nei. Jeg går!”

Nå er det slik at jeg har fått litt refs for at jeg er så veldig synlig sint, og egentlig har jeg lovet meg selv å avslutte alle ubevisste forsøk på å stelle istand ragnarok og tredje verdenskrig. I bunn og grunn er jeg veldig fornøyd med å være en del av det, pluss at jeg kan risikere at noen “removes me as friend” dersom jeg tilfeldigvis tråkker i en salat som ikke er min egen - og det kan vi ikke ha noe av.

Derfor er jeg veldig glad for at Julie - en litt mer rolig og “verbally organized” person enn meg selv - har tatt mot til seg og skrevet ned det eneste du trenger å vite om facebook. Da slipper nemlig jeg.

Når det er sagt, er jeg skrekkelig fornøyd med min egen status for tiden: Heidi is investigating the curious incident of the dog in the night time.

Dette er selvfølgelig kun interessant for interne brukere, men NOK om det..