Jeg har sett Changeling i dag. Ikke siden The Departed har jeg vært så utslitt etter et kinobesøk, og hadde jeg visst hva jeg gikk til hadde jeg kanskje ventet til jeg kunne se den under ordnede forhold - for eksempel på dvd i min egen stue.

Selv om traileren og omtalen på forhånd tilsier at dette er alt annet enn noen gladhistorie, var jeg ikke forberedt på at det skulle bli så mye grining. Eller at jeg kunne holde pusten så lenge om gangen.

Changeling er definitivt en av de beste filmene jeg har sett på veldig lenge. Angelina er strålende. Jeg håper av hele mitt hjerte at hun får en pris for den. Må ganske enkelt ses.

(Men mamma spesielt, vær snill og vent til dvd-en.)

Jeg kan ikke akkurat si at jeg bestandig er den raskeste til å reagere på ting her i verden, men ofte er det bedre å gjøre det senere enn ikke i det hele tatt. Og nå vil jeg benytte en slik anledning, hvor jeg så klart er veldig sent ute, til å utøse min glede over at det finnes noe så fantastisk godt som Ben & Jerry’s Chocolate Fudge Brownie Ice Cream - nå også i Norge. Her har til og med Hennig Olsen mye å lære.

Jeg bestemte meg nesten helt plutselig for kanskje fem uker siden, å skrive en liste over svenske featuretter i livet mitt jeg setter stor pris på. Med januarferien overraskende friskt i minne satte jeg ikke overraskende STOCKHOLM øverst, og tok det pent og forsiktig derifra. Omtrent sånn:

- semlor
- billig løsvektsgodteri
- kent, Roxette og ABBA
- “rondell” og “persika” (fine ord)
- Höjdskräcken på Liseberg
- IKEA
- tjuekroningslappen
- hallonkräm

Like plutselig mailet jeg listen til en venninne av meg, etter at jeg etter en ørliten tenkepause hadde lagt til mitt nyeste svenske favoritt, som egentlig, særlig nå i ettertid, topper både denne og mange andre lister.

Morgan heter han, og er tilfeldigvis världens bästa elektriker. Resten av historien vil jeg spare til en annen gang. Kanskje…:)

Om du tilfeldigvis finner deg selv i Singapore en vakker dag, er du nesten pent nødt til å dra innom The Esplanade og henge der en stund. Spesielt er det bra hvis det regner, for da har du en ekstra god unnskyldning for å gå innom verdens beste sjokoladebar. I det hele tatt skal det godt gjøres å ikke komme opp med en grunn til å stikke innom… så godt er det faktisk.

Det er fullstendig mulig å forelske seg i musikk.

Før sommeren flyttet jeg, som mange vet, ut. Nå har jeg, etter mye om og men, flyttet inn igjen. Og alt er, ikke overraskende, helt fullstendig annerledes. Den største og mest forstyrrende forskjellen er at P ikke bor på naborommet lenger, og Den Nye har andre vaner og produserer helt andre lyder som jeg sakte men sikkert har begynt å vende meg til. Han lukker og åpner for eksempel dørene helt feil, og altfor forsiktig. Han går ikke like trampende og selvsikkert i gangen når han skal på kjøkkenet. Han har fylt tre fjerdedeler av kjøleskapet med (for meg) totalt uinteressante matvarer, og overlatt den minste og øverste hylla til meg. Og - jeg får ha Max helt for meg selv.

Men: takket være Den Nye, uten at han kanskje vet det, har jeg fått øynene opp for en del litt fantastiske ting. Musicwise. Det hender nemlig at han spiller så høyt at Travel Booken min truer med å velte i bokhylla, og da er det bare å gi opp å skru opp sitt eget. Jeg har ikke tordt å gå inn og spørre hva han hører på, men jeg legger noen ganger øret inn til veggen og får med meg ordene, googler dem og finner musikken hans på youtube og iTunes Store.

….og det var sånn jeg skjønte at jeg hadde gått glipp av noe stort da jeg ikke fant det nyeste Coldplay-albumet i biblioteket mitt. Da det endelig var ferdiglastet og jeg hørte “Life in tecnhicolor” for første gang, ble jeg så satt ut at jeg hadde lyst til å gråte. Faktisk - Viva la vida or Death and it’s friends kunne ikke kommet inn i mitt liv på et mer passende tidspunkt. Jeg tror jeg faktisk elsker alt akkurat nå.