De dagene jeg angrer mest på at jeg klipte bort de syv centimeterne for en måned siden, er det heldigvis bare å finne frem en sånn klype med ekstra hår på, som jeg tilfeldigvis har, og som sikkert var veldig kult for fire år siden.

Da fikser det seg nemlig. Eller, det er i alle fall gøy i et kvarter.

Helgen som var dro jeg og et knippe av mine beste bestiser på tur. Vi kjørte og kjørte og kjørte og klatret noen fjell innimellom, men det var mest kjøring, mest mat og godt humør, og veldig mye merkelig musikk. Heldigvis.

Pitstopp i en bratt sving slik at Sarah fikk tatt noen bilder og vi fikk strukket på bena.

Vi nattet over i telt på fjellet, marsjerte opp til Kjerag på rekke og rad, smugspiste fox og annet snop, og pauset i bekkene for å fylle vannflasker.

Og naturlig nok var og er jeg rimelig stolt av dette.

Vi rakk innom Preikestolen også, selv om vi var litt seint ute (på grunn av en deilig natts søvn og flott frokost hos tante M) og måtte gå i kø etter halve Nederland.

Det var verdt det likevel, med det knallværet vi plutselig fikk.

Bra tur med bra folk: Sarah, Linn, P, meg, JE

Neste sommer blir det (forhåpentligvis) Thailand og Kambodsja, så da skal pappa slippe å låne ut bilen sin!

Tante sier det er lett å avsløre om man er en Rognlie eller ei. Det er bare å se på hvordan man spiser kumlene sine.