I natt satt jeg og spiste middag på Titanic sammen mormor, mamma og to tanter. Jeg fremkalte latter hos dem alle da jeg fortalte en actionfylt historie på perfekt stavangerdialekt hvor moralen var å “isje tissa på gjerdet te naboen”. Historien min ble imidlertid litt oppstykket, da vi til stadighet ble angrepet av forbiseilende arrowships som skjøt på oss med barnåler.
Senere skulle søsteren min og jeg gå fra Flekkefjord til Hommersåk midt på natten, fordi det gikk ingen flere busser den uken og vi måtte rekke frem til jul. På veien var det mange ekle utlendinger som syklet forbi, og da søsteren min ble redd, fant jeg ut at det var på tide å ta i bruk Morgans überromantiske førjulspresang: en WoW-grej som gjorde oss usynlige for alle fiender.
Og slik kom vi fram i tide, bare for å oppdage at det ikke var jul vi skulle feire iår, men påske. Downer…