nobody puts heidi in a corner

Om jeg noen gang gifter meg og det skal arrangeres utdrikkingslag, vil jeg (også) hentes av Jon Almås og bli sunget for av Kåre Conradi. Særlig kanskje det siste, for det er noe med han altså, jeg blir helt knesvak og forferdelig varm hver gang jeg ser han.

Om jeg ser han mye? Vel, i Oslo kjennes det som om man ser kjendiser titt og ofte, om man bare åpner øynene littegrann. I 90 prosent av tilfellene kan jeg imidlertid ikke komme på hva de heter eller hvor jeg har dem fra, men Conradi – han husker jeg.

Sist gang jeg så han satt han på en barkrakk på Gardermoen, og så ut mot der kom jeg glidende på rullebåndet. Jeg hadde hørt at han skulle være her* og jeg bestemte meg ganske tidlig for at om jeg skulle springe på han, så skulle jeg sørge for øyekontakt.

Og det gikk nesten. Jeg stirret og stirret og stirret i hans retning, men feiget selvfølgelig ut to millisekunder før blikket hans gled forbi mitt, og snudde meg langt bort mens rødmen bare brant i kinnene mine. GJETT OM JEG HAR ANGRET EVER SINCE. Er det mulig liksom.

Kanskje det er derfor jeg så forferdelig gjerne skulle hatt han i utdrikningslaget mitt, om det skulle bli noe en gang. Drit i det. Jeg har bursdag om en måned, og tilfeldigvis en takterrasse på toppen av huset mitt med plass til ganske mye. Kåre – om du leser dette og er villig til litt probonoarbeid i slutten av august: du er så velkommen at du aner ikke. And DO bring the band.

*) – Det bør kanskje føyes til her at jeg var ikke på flyplassen fordi jeg hadde hørt at han var der. Dette skjedde tilfeldigvis samme kveld jeg dro til Kambodsja.

Akkurat nå, tre på en gang:
Hello Saferide – Re: Always On My Mind
Elle Melle – Sol (og skyårr!)
Howie Day – Sunday Morning Song

Da du var nyfødt ville jeg ha deg som dukken min.

Jeg fikk litt kjeft første gangen jeg bar deg helt på egenhånd. Jeg gikk med sakte skritt over den knirkende parketten, jeg var nesten syv år, fortennene var vokst ut igjen og jeg var så stolt, jeg var så utrolig stolt over å ha en så fantastisk søt babylillesøster som det du var. Bitteliten. Og helt nydelig.

Du hadde akkurat våknet og du gråt, kanskje du var sulten men for liten til å si det, jeg plukket deg i alle fall forsiktig opp og la deg over skulderen min. Jeg trøstet og klappet, smilte og snakket, du ble stille mot halsen min og etterlot deg en våt flekk, men det gjorde ingenting for akkurat da var du søtest i verden.

Believe it or not lillevenn, men det der er en god del år siden. Du har vokst og blitt stor og sterk, du er så imponerende bra at jeg blir helt rørt her jeg sitter og tenker på deg. Du er fortsatt søtest i verden. En dukke også, på sett og vis, bare at du sier fra nå, du sier hva du vil og du sier hva du ikke vil.

Men livet, jenta mi, livet er ikke så lett alltid. Det er ikke meningen at det skal være det heller, du hadde ikke skjønt hvor heldig du faktisk er dersom du danset på roser hele tiden. Når du gråter nå, gråter du av helt andre grunner enn du gjorde da du var ny, og det er ikke bare å putte en smokk (eller pupp) i munnen din lenger.

Det kreves litt mer, og jeg vil så gjerne gjøre det som trengs. Bære deg det ekstra stykket som skal til for at du skal ha det bra. Komme videre. Le igjen, med hele deg.

Jeg skal alltid være her, akkurat her, og du kan komme når som helst. Når som helst, hvordan som helst, uansett.

Noen påpekte at sånn som jeg snakker om Stavanger og sørvestlandet i det hele tatt, virker det akkurat som om det er mitt “fristed”. At der jeg kan være meg selv 100% uten å tenke på noe annet, lade opp batteriene helt på ordentlig. Og vet du hva, det er ikke så rent lite sant i det der.

Jeg er helt avhengig av å være der innimellom. Det er mitt andre hjem rett og slett. Skulle tro at den uka jeg var der i forbindelse med 17. mai hjalp, men neida. Jeg lengter mer intenst tilbake enn noen gang tidligere – jeg MÅ over en gang til før sommeren er over, særlig hvis dette været holder seg. Ingenting kan måles med en skikkelig vestlandssommer. Bare se…

(Det blir forresten muligens Vamp-konsert på Folken i november. Stemning det asså, ikke feil i det hele tatt!!!)

Kilde: Regjerningen.no

Kilde: VisitNorway.com