Men det betyr også ferie-ferie. Og i morgen tidlig er det dags.

Jeg har lovet Eli at jeg ikke skal mase så mye om det “reiserelaterte” før og mens jeg er borte, da blir hun gæern, og det vil jeg jo ikke. Men, jeg kan si såpass at jeg er så spent at jeg nesten dør.

Kos dere med luftballongbildet i mens dere, så høres vi sikkert kanskje om en ti-tolv dager. I’m off.

Sånn går dagene. Om fire dager er jeg ferdig med den første av tre. Jeg er ikke akkurat “klar som et egg”, men før eller siden må jeg vel bare hoppe i det og gjøre mitt beste. Magefølelsen sier at når fredag kommer vil det gå helt greit, men jeg tør ikke stole på den og slappe av helt ennå.

Jeg tror grunnen til at det har gått spesielt fort unna idag, er først og fremst at SOLEN endelig har vist seg litt ordentlig igjen. Selv om jeg ikke har vært ute noe særlig, blir jeg likevel glad av å se andre løpe rundt i sommertøy (som jeg selv lurte på å pakke bort igjen, en gang i forrige uke). Dessuten er sommerspillelisten min oppdatert med masse fint, så det har faktisk vært nesten koselig å sitte og plundre med internett-teknologien idag. Jeg gjentar, NESTEN.

Og med det må jeg nesten legge meg, sove litt og fortsette min ville ferd mot semesterslutt. Stay tuned, er tilbake før dere vet ordet av det.

Men, jeg har mange planer for dette stedet, og jeg kommer hundre prosent sikkert tilbake så snart jeg bare kan. Håper bare ikke jeg mister de få leserne som måtte være igjen i mellomtiden.

Følg meg gjerne på twitter så lenge (@villaax), så skal jeg nok gi beskjed når det nærmer seg en relansering :)

Jeg har mange baller i luften de kommende ukene, og selv om jeg sikkert burde grue meg til mye av det gjør jeg ikke egentlig det. For det er jo vår – og ALT blir lettere med vår. Til og med å stå opp klokken seks (hehe).

Her er en liten videogodbit til dere som liker pianospill, Coldplay og/eller mash-ups. Jeg elsker dette. Ønsker meg fortsatt flygel..

Jeg ser jeg har vært litt sløv her i det siste, men med god grunn. Og nå, etter altfor lang tid i hodepinehelvete, har jeg endelig funnet løsningen på alle mine problemer. Det skal jeg fortelle om en annen gang.

Poenget er uansett at nå er jeg glad igjen, pigg og klar for nesten hvasomhelst. Dessuten er det vår blitt, og jeg vurderer å plukke fram chucksene mine i helgen. It’s been too long.

(Kilde)

- Forfryst to fingre.
- Fått en fetter.
- Spist potetbåter m aioli en del ganger på Sjakk Matt.
- Begynt å tenke på hva jeg skal skrive i CV’n min.
- Ledd meg ihjel av “It’s complicated” på kino (billig moro, asså).
- Arrangert jentekveld med mine nye skolevenninner.
- Planlagt sommer 2011. Og sommer 2010, for så vidt..
- Pugget applikasjonslaget og begynt å fatte dette med arv og interfaces, så vidt.
- Kjøpt en svær rød dunjakke som er veldig varm. Og rød.
- Mistet kameraet og funnet det igjen etter to uker (for sikkerhetsskyld; bak en sofapute).
- Gått noen kilometer på ski.
- Besøk Linn og fått supergode hjemmelagde rundstykker til frokost.
- Begynt med pilatestrening.
- Tatt opp tegningen igjen (om jeg føler jeg er blitt flink nok kan det være dere får se, men ikke før om lenge).
- Klippet barneskolepannelugg.
- Skaffet meg briller (har dem på nå, veldig uvant, så vet ikke hvor lenge jeg gidder dette, idag iaf).

Ok? Ok. Når jeg får summet meg skal jeg vise dere mange skikkelig bra ting. Må bare bli ferdig med ukas innlevering +++++….

Året mitt begynte med bobler og brus i en jacuzzi på landet. Der var det mye latter og rare ord, i skjønn forening med noen av de fineste folka som fins – obviously.

Vi hadde ikke noe annet fyrverkeri enn sprakastikkur’a og “shanglabangla”-kreasjonen til Linn, som dessuten måtte hentes på parkeringsplassen etter hver oppskytning (ikke Linn – shanglaen). Det ble altså med de to gangene (utendørs).

Nyttårsforsettene mine er beskjedne, men viktige, og jeg skal prøve så godt jeg kan å holde dem. De handler ikke så mye om ting jeg vil gjøre for meg selv, men ting jeg vil gjøre for og med andre. Jeg gleder meg egentlig litt, jeg har mange planer og idéer og … ja. Det kan bli en bra vår, rett og slett!

Oh the memories..:

Det var med veldig tungt hjerte jeg så jentene gi fra seg finaleplassen til Russland idag. Som så mange andre skjønte jeg det veldig tidlig, men det var fælt å virkelig innse det – da det stod fire minutter igjen av kampen, og målforskjellen var uendelig stor. Men, de var ikke best idag rett og slett. Og de har kanskje ikke vært helt best i det hele tatt i det her VMet. Tyvärr.

Jeg har ikke helt delt mine håndballrefleksjoner med så mange de siste ukene, tror for eksempel ikke at Mins har klart å engasjere seg like mye som meg. Ikke Eli heller. Og det er tilfeldigvis de to jeg har sett mest i løpet av den her tiden. (No offense, søtiser.)

Derfor (blant annet) var det så fint å sitte på Noahs Ark i kveld og øse ut så mye håndballrelatert frustrasjon og entusiasme jeg bare ville, til en som er tusen ganger mer sportsidiot enn meg – i alle grener liksom. Jeg tror helt ærlig jeg kunne gjort det hele kvelden.. men noe må jeg nesten spare til en annen gang.