Grønne skoger, våte rismarker, “Historien om Pi”, spungtrær, buddhatempler på hvert gatehjørne, jungelvandring på krykker, kokt kål American Corn Snacks til frokost, middag og kvelds, utmagrede kattepuser, søppelstank som forfølger deg, brune små barn som stikker hånden i din før du rekker å si hei, aircon som virker for lite, aircon som virker for mye, “Alle fugler små de er”, varmen som svir på ryggen gjennom t-skjorta, regn som plutselig kommer, skorpioner som blir drept rett foran øynene dine, historier du må gråte av når du hører dem, venner som kommer, fly som aldri går uansett hvor lenge du venter, vann som brenner, sjøpølser som blør for deg, en lagune for deg selv, skilpadder som legger egg mens du sover, finalen i synkronsvømming 37. etasjer opp i luften, danskebåtbuffét i Kuala Lumpur-tårnet, sinte massasjedamer og altfor lite av verdens beste ingefærte.

Jeg har en egen plass i hjertet mitt for Kambodsja nå, og Thailand er så mye mer for meg enn “Phukket” og litt sand. Singapore vil alltid være to ting på en gang - fantastisk og irriterende - mens Malaysia bare var herlig. Aldri i livet om jeg blir ferdig med dette. Akkurat nå er det litt vanskelig å forstå.

This entry was posted on Wednesday, August 27th, 2008 at 12:48 am and is filed under minner, reise. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can skip to the end and leave a response. Pinging is currently not allowed.