Det er når jeg sitter der med lusekammen -

og grer og grer på Linner og Minser og Kiner og egentlig alle som vil etter dem, og kaster et blikk på klokken, og kaster et blikk mot døra, kommer de snart hjem nå?, husket jeg egentlig å legge sammen de klærne?, og kikker i håret foran meg igjen og tenker at dette egentlig er helt ålreit, “å gre igjennom centimeter for centimeter uten å finne noe som helst er faktisk helt greit” tenker jeg, og Brinque drar seg på senga og spør hva det er til middag, og jeg lover deg at hvis jeg hadde hatt briller på ville jeg myst over kanten mens jeg svarer “pølser og potetstappe”, venter litt, grer litt mer på Linn, før jeg befaler Brinque om å gå og skrelle de potetene til den stappa, og Brinque ler og nekter litt, og jeg ser haugen med strikketøy og ferdige pannebånd som ligger der i kurven sin, vet at søstre har fått i posten, skal jeg sende dem fler?, om de fryser?, jeg grer og grer og bekymrer meg for eggene jeg finner som har kommet dit av seg selv, ett sekund der bekymrer meg for alt egentlig,

- det er da jeg innser at jeg må revurdere det jeg har sagt før. I kveld blir det pizza, venner.

This entry was posted on Wednesday, March 26th, 2008 at 7:11 pm and is filed under diaries. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can skip to the end and leave a response. Pinging is currently not allowed.