Elleve nye sukkerposer, den lille sorte, et herlig og velfortjent avbrekk fra eksamensstresset.

Dublin ga meg mye, men det er noe med det der å balansere taktfast på høye hæler, midt på natten, mellom gamle og unge dublinere, på et fullpakket dansegulv, i den kaféen som nylig er blitt et av mine favorittsteder, kanskje faktisk i hele verden. Svett og varm har man lagt igjen (nesten) alle hemninger ved inngangen, og danser så godt man kan til den ene hiphoplåta etter den andre.

Men så kommer plutselig åttitallet, og det er da at alt blir tåkete på ordentlig. Det man har lært om holdninger, center og posisjoner i jazzballetten er glemt, for er man “so excited” kan man ikke bare “just hide it”.

Dessuten har noen sett Love Actually nok ganger til å kunne dette utenat, så når Pointer Sisters (endelig) kommer på banen, er det bare å gi 110%, selv om man er den eneste på gulvet som gjør akkurat det.

Jeg for min del, danser litt fremdeles.

This entry was posted on Tuesday, December 4th, 2007 at 4:46 pm and is filed under diaries, minner, youtube. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can skip to the end and leave a response. Pinging is currently not allowed.