drømmepilot
Akkurat nå: Local Natives m. “Who knows, who cares”
For to uker siden våknet jeg midt på natten av at jeg skrek. I dag morges våknet jeg av at jeg hikstegråt. Dette er to ting jeg ikke kan huske at har skjedd tidligere, men jeg antar det ikke er så rart egentlig.
I hvert fall ikke når man nettopp har kranglet med noen, og får styre store fly etter pixler (!), flyr altfor for fort ned mot Gardermoen slik at hele maskinen lander i vannet ved siden av Operaen og eksploderer til ingenting.
Alle dør. Alle de 64 menneskene ombord dør, men ikke jeg. Jeg er stengt inne i en cockpit som brakk av fra resten og ligger og vipper på kanten av Aker Brygge. Og våkner altså gråtende i det jeg blir slep ut av dette vraket, pakket inn i et ullteppe og gått fra på et stort kjøpesenter.
Dårlig gjort hvor lettlurt man er når man sover.