nobody puts heidi in a corner

Akkurat nå: Local Natives m. “Who knows, who cares”

For to uker siden våknet jeg midt på natten av at jeg skrek. I dag morges våknet jeg av at jeg hikstegråt. Dette er to ting jeg ikke kan huske at har skjedd tidligere, men jeg antar det ikke er så rart egentlig.

I hvert fall ikke når man nettopp har kranglet med noen, og får styre store fly etter pixler (!), flyr altfor for fort ned mot Gardermoen slik at hele maskinen lander i vannet ved siden av Operaen og eksploderer til ingenting.

Alle dør. Alle de 64 menneskene ombord dør, men ikke jeg. Jeg er stengt inne i en cockpit som brakk av fra resten og ligger og vipper på kanten av Aker Brygge. Og våkner altså gråtende i det jeg blir slep ut av dette vraket, pakket inn i et ullteppe og gått fra på et stort kjøpesenter.

Dårlig gjort hvor lettlurt man er når man sover.

Akkurat nå: Sounds of Blackness m. “Soul Holidays”

Det fins et fint, lite øyeblikk midt i alt det elendige, og det kommer når hun står uten for kirken med den nyfødte lille ungen sin, ser inn på koret som øver der, og ønsker litt at hun var en av dem. Da gråt jeg mest.

Og hva annet kan jeg si om “Precious” ? Du kan ikke gå glipp av dette.

Jeg tror lett at gutta i Humming People sjarmerer på seg en stein. De skal spille på Skjærgårds:LIVEs Winter Wakeup-festival neste helg, og det er tull å si at jeg gleder meg litt. Det blir rettogslett kosestemning det, kanskje litt som dette om vi er heldige: